Kort om Kystartilleriets kamper den 9 april 1940 del 1 - Østlandet

Rauøy fort i Oslofjorden

Fortet ble passert av tyskerne om natten til 9 april og ild ble åpnet med både varselskudd og noen få skudd virkningsild, før tyskerne forsvant innover i tåke og mørke. Vel seks timer seinere, ut på morgenen 9 april, kom de tilbake med en landgangsstyrke fra nord. Denne gjorde landgang nordøst på fortet men ble holdt nede av effektiv ild fra fortet av 150 mm kanon nr 2, samt mitraljøser og gevær. Under striden, som pågikk i vel to og en halv time, ble det fra fortet avgitt ca 45 granater med 150 mm og rundt 2500 mitraljøseskudd. Fortet overga seg etter ordre fra Horten, en melding som dessverre var feiltolket på veien, da overgivelses ordren kun gjaldt Karljohansvern. De tyske tap på Rauøy var på minst 60 mann, mens på norsk side falt korporalselev Ragnar Kongsgaard fra Skotfoss og menig Harald S. Johansen fra Sandar. Rauøy fort er også kreditert med å ha skutt ned et tysk fly.

 

Bolærne fort i Oslofjorden

Da tyskerne gikk inn Oslofjorden natt til 9 april rakk Bolærne bare å avgi varselskudd iht nøytralitetsvern instruksen, før tyskerne forsvant videre. Tyskerne kom tilbake og konsentrerte seg om Bolærne fort etter å ha tatt Rauøy. Bolærne fort beskjøt fartøyene med 150 mm batteriet og hindret de første landgangsforsøkene. Fortet ble så bombet av tyske fly. Ut på dagen den 10 april ble Bolærne beskutt av både tyske fartøy og de erobrede kanonene på Rauøy. Under disse artilleriduellene gikk den tyske torpedobåten ”Albatross” på grunn, og måtte seinere oppgis. Det ble registrert flere og flere problemer med de norske kanonene, og klokken 1230 den 10 april heiste fortet det hvite flagget etter at alle kanoner var ødelagt. Menig Hans Chr. Furuseth ble drept av tyske bomber da han skulle heise det hvite flagget, og var den eneste nordmann som ble drept i kampen på Bolærne. Fortet bidrog til å sinke med over 2 døgn deler av de tyske forsyningsfartøyer fra å nå frem til Oslo i tide.

 

Måkerøy fort i Oslofjorden

Fortet var satt opp og flere møtte som mobilisering de neste dagene. Flere forhold medførte at fortet hadde en lav skuddtakt (1 skudd pr 5 minutt) med sine to 305 mm haubitser. Fortet åpnet aldri ild mot tyske fartøy. Fortet ble overgitt den 14 april etter at man var klar over at Infanteriregiment nr 3, som skulle dekke landfronten, hadde overgitt seg. Tyskerne truet også med å bombe sivile mål i Tønsberg og på Nøtterøy, dersom ikke fortet overga seg.

 

Håøy fort i Oslofjorden

Fortet var satt opp og flere møtte som mobilisering de neste dagene. Den 10 april beskjøt man et tysk fly, uten å registrere virkning. Fortet ble overgitt den 14 april, i likhet med Måkerøy.

 

Oscarsborg festning i Oslofjorden

Denne delen av KAs innsats i 1940 er gjerne mest kjent, og skal kun kort gjengis her. Hoveddelen av mannskapene som var tilgjengelige for oberst Eriksen, vel 400 rekrutter, hadde møtt til tjeneste den 2 april og var helt uøvet. Likevel fikk han bemannet batteriene etter beste evne og gjort klar til strid. I tillegg ble befalsskolens elever og offiserer satt til å bemanne Kopås og Husvik batteriene på Drøbaksiden. Oberst Birger Eriksen inntok selv sin plass i hovedbatteriet ved 280 mm kanonene. Klokken 0421 beordret han ildåpning mot det fremste fartøyet som kom inn på en avstand av vel 1800 meter. I løpet av få minutter ble den tunge krysser Blücher rammet av to 280 mm granater, et tredvetalls 150 mm og et tredvetalls 57 mm granater. Da krysseren var tvers av Nordre Kaholmen åpnet torpedobatterisjefen, pensjonert kommandørkaptein Andersen, ild og ga den nådestøtet med to torpedoer. To timer etter ildåpningen forsvant Blücher i fjorden, med et tap på rundt 1000-1200 mann. Den lette krysser Emden fikk inn noen treffere fra 150 mm kanonene på Kopås, før den snudde og gikk ut igjen med resten av styrken. Det tyske angrep var avverget, med store og antagelig avgjørende følger for den fortsatte norske motstand, da Kongehus og Regjering nå fikk både varsel og tid til å forlate Oslo. Den tyske marineattache i Oslo som sto på kaien og ventet på sin eskadre, fikk vente lenge. Utover dagen 9 april bombet tyskerne Oscarsborg fra luften, gjentatte ganger. Besetningen kunne etter hvert ikke gjøre annet enn å søke dekning i tunnelene under festningen og avvente. Etter over 12 timers bombing, uten noen drept på norsk side, overga Eriksen festningen. Han hadde da fått vite at tyskerne for lengst hadde inntatt Oslo via omgående manøvre, samt at Kongehus, Regjering og Storting hadde forlatt byen.

Fortsett til del 2 om kampene i 1940 ved å trykke her.